Venner ble ikke en del av livet lenger

Når jeg kom tilbak på skolen etter  en laaaangt sykehus opphold med  medusiner, leger, operasjoner+++ og  assistentene som hjalp meg på skolen i begynnelsen forsvant begynte erting og mobbingen så smått.. Vet jeg skrev i innlegget jenta med to ansikter at  de beste skole årene var på barneskolen og det var det det står jeg for ,men det begynnte vel mer  som at  klasse kamerater og veninnner ikke visste hvordan de skulle  være mot meg og begynte heller å  være sammmen med andre og overse meg.Til slutt fant jeg å ut at  jeg hadde ingen venner igjen hvertfall ikke  på fritiden så da ble rommet hjemme en trofastvenn. 
De skjønte ikke at jeg var den samme bare  opplevd noe som gjorde at jeg trengte  venner mer nå enn noen gang. 

Husker jeg hadde en del samtaler med klasse forstander om jeg heller kunne sitte inne i friminuttene  for jeg ville ikke være den som sto  i skolegården uten noen å leke med.



 

På videre gående  kom jeg i klasse med veldig mange fra barneskolen  og det var  bra da jeg kan bruke uker om ikke mnd på å  føle meg trygg i en gruppe eller da klasse.
Men det varte jo ikke så lenge da før de andre  ble bedre kjent med hverandre dannet seg venne gjenger og  hvis jeg da fant noen å "henge" med ble jeg bare  hun som hang etter som det femte hjule på vogna som ingen la merke til eller snakket med.
Var en jente i klassen som ble min Venninne men, vi var liksom like "populær" og vi var jo egentlig ganske ulike men, det jo vi som var sammen da på fritiden og på skolen vi hadde jo ikke noen andre.

De to første årene på ungdomskole var like fine som på barne skolen. jeg fikk den hjelpen jeg trengte vi hadde jevnlige møter med lærerne så det var dette med  utfrysning fra  de som hadde vært vennene mine en gang som  ble problemet.....IGJEN.
Da jeg skulle begynne i tiende flyttet vi til Nannestad og ikke hvor som helst  det ble huset lengst inne i skogen var vel  6 bebodde hus som var naboene våre og lite visste vi å at  de jeg skulle gå i klasse med bodde  flere km i motsatt rettning. 
Så da jeg begynnte på skole der fikk jeg jo venner men, da bare på skolen som jeg var vant til.en jente i klassen hadde å en pappa i  Oslo  så hver gang jeg skulle til pappa så fikk jeg hvertfall  selskap på bussen. En buss tur på 1 t 30 min.



 

 Videre gående ble mine  to værste år med fake venner som brukte deg for penger eller for at de  mente at jeg så ut som en dust så da hadde jeg vel ikke noe mellom øra eller  bare brukte meg som en reserve venn de to min  venninna dems var borte  og så var det bare GOODBYE. Jeg var liksom ikke god nok for dem for jeg  brydde meg ikke om klær å sko å sminke å gutter å de tingene man tydeligvis skal på i den alderen der.Eller gutter var vel et tema  jeg er jo jente hehe men, ikke sånn som de så på gutter.
Eneste måten jeg holdt kontakt med venninner fra Oslo var jo tlf, sms og det selvfølgelig men også de gangene jeg var i Oslo så arrangerte jeg også en samling med kamerater og venninner på Egon eller Peppes eller om sommeren hadde vi samling på stranden med  musikk og bading og sol.. kjempe koslig!! (dumt man blir voksen sånn sett med at man  flytter++ også bare flyyr minnene bort)

Nå bor jeg  i Ålesund  Giftet meg med Ole for tre år siden  vi har egen leilighet og to nydelige hunder. Har ikke så mange flere venner enn da jeg sluttet på skolen men jeg har Ole, hundene mine og familien min og det er det viktigste.



 

 Klem fra benedicte

 

2 kommentarer

charlotte79

09.03.2016 kl.00:16

Uff... Det hørtes tungt ut.. :/ Godt du har mannen din og hundene no da <3 Ønsker deg en god natt:)

Benedicte C F Archibald

09.03.2016 kl.00:40

charlotte79: ja :-) God natt

Skriv en ny kommentar

Benedicte C F Archibald

Benedicte C F Archibald

29, Ålesund

hei. Jente på 26 år som kommer fra Oslo men har bodd i Ålesund de siste 7-8 årene.Hadde hjernesvulst og gikk gjennom masse DRIIT fra 95-96 og når jeg begynnte på skolen igjen ble det ikke bedre.Har en ansikts parese på venstre side så jeg har ikke et "vanelig" utseende. Så i 2006 etter MYE kjikkanering som endte med at jeg rømmte fra Oslo til Ålesund. Det hjalp en stund men, til slutt måtte jeg ty til aviser og andre medier å be foreldre å skjerpe seg og ta ansvar for barna sine for at de lar ungene sine gå etter en i butikken for å se hvor rar du ser ut +++ det er til å klikke av. Men i dag har jeg det VELDIG fint giftet meg tidligere i år med verdens beste gubbefar.....vi måtte avlive hunden vår (som vi akkurat hadde kjøpt brudepike kjole til) i for- fjorsommer så det er et stoort savn.Nå holder vi på å spare for harde livet så drømmen om å få kjøpt leilighet går i oppfyllelse. Etter maaaange år uten vennner mye alene sitting på rommet +++ har jeg funnet noe jeg synes jeg er flink til å mestrer og det er scrapping/kortlaging som jeg kommer til å legge ut innlegg av her inne.....Kan hende det kommer noen andre innlegg å!! Baking er også en av hobbyene mine gir meg liksom en ro akkurt som scrapping jeg kn gå inn i min egen bobble. skriving er også noe jeg liker veldig godt fikk alltid bedre skriftlig karakter enn muntlig. er vel bedre på uttrykke meg skriftlig da enn å åpne kjeften hehehehe Ha en fin dag!!

Kategorier

Arkiv

hits